Opprinnelsesland/hjemland: Finland.
Kort historikk: I hundrevis av år har samene brukt hunder av samme type som den finske lapphunden som reingjetere og vakthunder i nordre deler av Fenno-Skandinavia og Russland. Første standard ble fastslått av den finske kennel klubben i 1945.
Rasenavnet ble endret til lapphund i 1967. Rasetypen ble stabilisert på1970-tallet. Standarden har blitt omskrevet flere ganger . Rasenavnet ble endret tilbake til finsk lapphund i 1993. På kort tid har rasen blitt homogen og i dag er den svært populær,hovedsakelig som selskaps- og brukshund i hele Finland.
Helhetsinntrykk: Noe mindre enn middels stor, kraftig bygget i forhold til størrelsen, litt lengre enn mankehøyden. Lang og tett pels, ståører.
Viktige proporsjoner: Kroppsdybden noe mindre enn halve mankehøyden. Snutepartiet noe kortere enn skallelengden.Skallen noe lengre enn bred, dybden lik bredden.
Adferd/temperament: Ivrig,modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast.
Hode: Kraftig, ganske bredt.
Skalle: Bred,lett hvelvet. Hvelvet panne. Godt markert pannefure.
Stopp: Tydelig.
Nesebrusk: Sort eller bruk, i overensstemmelse med pelsfargen.
Snuteparti: Kraftig, bredt, rett neserygg. Jevnt, men svakt avsmalnende sett ovenfra og i profil.
Lepper: Stramme.
Kjever/tenner: Kraftige kjever. Saksebitt.
Kinn: Tydelig markerte kinnbensbuer.
Øyne: Ovale. Mørkebrune, eller i overensstemmelse med pelsfargen. Mykt og vennlig uttrykk.
Ører: Middels store, bæres stående eller halvt stående. Plassert ganske langt fra hverandre, temmelig brede ved basen, trekantede og meget bevegelige. Dekket av tett pels, også på innsiden. Et øre som står og et halvt stående er like godtagbart.
Hals: Middels lang, kraftig, dekket med tett pels.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftige med god benstamme. Rette og parallelle sett forfra.
Skulder: Lett skråstilt.
Overarm: Like lang som skulderbladet. Ganske åpen vinkel mellom skulderblad og overarm.
Albue: Peker rett bakover, omtrent på høyde med nedre del av brystkassen.
Underarm: Rett, god benstamme.
Mellomhånd: Middels lang, lett skråstilt. Elastisk.
Poter: Godt hvelvede, mer ovale enn runde, dekket med tett pels. Elastiske tredepute.
Kropp:
Manke: Muskuløs, bred, bare lett markert.
Rygg: Kraftig og rett.
Lend: Kort og muskuløs.
Kryss: Middels langt, velutviklet, bare lett fallende.
Bryst: Ganske langt, rekker nesten til albuene, ikke veldig bredt. Lett hvelvede ribben, tydelig forbryst.
Underlinje/buk: Lett opptrukket.
Hale: Forholdsvis høyt ansatt, middels lang, dekket med tett og lang pels. Halespissen kan ha en J-formet krok. Ringlet over ryggen eller til siden under bevegelse, kan henge i hvile.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftig benstamme, sterke rette og parallelle sett bakfra. Tydelig vinklet, men ikke overdrevent.
Lår: Middels lange, ganske brede med velutviklet muskulatur.
Knær: Peker rett forover, tydelig vinklet.
Underlår: Forholdsvis lange og senete.
Haser: Moderat lave, tydelig vinklet, men ikke overdrevent.
Mellomfot: Ganske kort, kraftig og rett.
Poter: Som forpotene.
Bevegelser: Frie. Skifter hurtig fra trav til galopp. Parallelle bevegelser. Rask og smidig under arbeid.
Hud: Tilliggende uten rynker.
Pels:
Hårlag: Rikelig. Dekkpelsen lang, rett og grov, bløt og tett underull. Spesielt hos hannhunder en tydelig halskrave. Kortere pels på hodet og forsiden av bena.
Farge: Alle farger tillatt, men grunnfargen skal dominere. Tegninger i avvikende farger tillatt på hodet, nakken, brystet, undersiden av kroppen, på ben og hale.
Størrelse og vekt
Mankehøyde: Hannhunder: 49 cm, +- 3cm
Tisper: 44 cm, +- 3cm
Typen viktigere enn størrelsen.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
- Manglende kjønnspreg.
- Lett hode, utilstrekkelig stopp.
- Halen alltid lavere enn overlinjen.
- Overvinklet eller for dårlig vinkling.
- Manglende underull, flat pels, krøllet pels.
- Ubestemmelig grunnfarge.
Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Over- eller underbitt.
- Haleknekk.
- Hengeører.
OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennelklubb, 10 Mai 2001.
